onsdag 31. august 2011

Eplehøst






En av de beste tingene med høsten må vel være de norske eplene? Lukten av dem er helt himmelsk, og så finnes det så mange varianter! Jeg elsker det rosa i det kritthvite eplekjøttet! (Rosa - jippi!) Når eplene kommer i butikkene kjøper jeg store poser og må kontrollere meg selv så jeg ikke spiser alle på en gang.

Det finnes så mange måter å bruke de deilige eplene på. I helga var vi, bortskjemte som vi er, først med på den flotte Trattoria Populare på Grünerløkka, hvor jeg spiste herlig antipasti og så steinsoppfylt ravioli som var til å dåne av (jeg måtte spørre om det var vegetarisk, det var det egentlig ikke, men de lagde en til oss uten kyllingkraft), og etterpå ble vi invitert hjem til vennene våre på en helt perfekt dessert - en eplepai av aller beste slag. Jeg MÅ spørre om oppskriften! Og så kan man jo lage tarte tartin, den franske eplepaien, med karamelliserte epler og vaniljestang. Heller absolutt ikke å forakte. Eplemos med sitronzest og vaniljestang, eller anisstjerne, eller kanelstang. Epler i salater. Eplesaft. Ferskpresset eplejuice. Eplevin?

Leiligheten vår lukter nå epler i hver en krok, for jeg har dehydratoren full av epler. Jeg har skåret noen av dem i tynne skiver, og lagt dem til tørk. Tørket eple er et skikkelig favorittgodteri. Noen andre epler har jeg kjørt i foodprossesoren sammen med bløtlagte mandler og vaniljepulver. Jeg delte mosen i to, og kjørte den ene delen sammen med en banan og masse kanel. Disse to frukt- og mandelmosene har jeg bredt utover paraflex (det er bakepapir for dehydrator - det kleber ikke!), og det skal nok tørke en god stund før det blir rett konsistens. Så blir det enten kjeks eller litt seigt fruktgodteri. Jeg er en dehydratornovise, men jeg har lidenskapen i orden.

Eplepleple! Hva er din favorittype? Og hvordan liker du eplene best?

tirsdag 30. august 2011

Hvordan virker virkeligheten?


En gang fikk vi seks egg med doble eggeplommer i eggekartongen. Seks av seks mulige, altså. Lurer på om det var noen som pønsket ut den lille spøken på det økologiske eggepakkeriet, og som senere har gnidd seg i hendene og tenkt på ansiktene til de som fikk eggpakken med seg hjem. Hva tror du?

En kompis møtte kjæresten han har nå på biblioteket den første gangen - de begynte å snakke på grunn av en bok som den ene satt med. Elsker å høre om hvordan folk møttes. Første gang Arild og jeg møttes var vi begge ute for å henge opp plakater.

Søsteren min og venninnene hennes gikk langs en øde landevei i Panama og plutselig kom det en mann fra Fauske forbi i pick-up og inviterte dem med seg. De fikk blant annet være med opp i et minifly på stranda. På reiser pleier det å være sånn. Jeg overtalte en jente om at vi MÅTTE dra til Portugal sammen en gang, bare tre uker etter at vi møttes på Latin-Amerika-studiet i Bergen. På flyet nedover (dagen etter, omtrent) fortalte hun meg at hun var gravid!  Vi fikk en fantastisk tur. Da jeg satt på bussen til hotellet så jeg en katt springe forbi med en mus i munnen.

Oldefaren min var, som jeg har fortalt før, den første kineseren i Norge (det er i hvertfall sånn historien har blitt fortalt i min familie, og det er i hvertfall ikke langt unna). Han kom hit for over hundre år siden. Til Stavanger - der  giftet han seg med en kvinne og fikk seks barn, den ene var min mormor. I det hele tatt - tenk på hvor mye som har klaffet for at vi er der vi er, og i det hele tatt er født!

Mormor! Bauthei.
Jeg synes det skjer vidunderlige og underlige ting hele tiden. Og tilfeldighet er kanskje bare et ord. Vi møter nye folk, får venner, tar sjanser, nye dører åpner seg, plutselig står man der med både tulipaner og brød selv om man egentlig var blakk. Noen vil ha den stolen vi ikke har plass til. Når man minst venter det skjer det noe som man ikke kunne ha gjettet. Jeg har for eksempel fått meg en ny jobb - begynte i dag, og er både glad og overrasket! Det var helt uventet.

Har det skjedd noe morsomt/vidunderlig/merkelig/spesielt i din sfære i det siste, eller noe for lenge siden? Det kan være noe lite eller noe stort. Jeg elsker historier fra det virkelige liv! Ingenting kan måle seg med det! Scenen er din!

lørdag 27. august 2011

Grønnkålananascashewsmoothie


Et grønt, flytende måltid laget med:

Grønnkål - et par-tre rause never
To tykke skiver ananas
En liten neve cashewnøtter
Vann opp til circa "hit". Hadde ikke decilitermålet med meg, dette skjedde på rekordtid.

Blendet til alt er smooth, så klart.

Herved anbefalt. Grønnkål+ananas-komboen er direkte inspirert fra Camilla Jensens fantastiske bok Frokost, som jeg anbefaler alle å sjekke ut dersom deilig, sunn og lærerik frokostinspirasjon i bøtter og spann er ønskelig. Boka byr dessuten på de lekreste bilder og velskrevne tekster. Ja til fabelaktig gode morgenstunder!

fredag 26. august 2011

Fredag

Luft som er knyttet inn i farget gummi en formiddag seint i august 2011

Brød med frø, et honninglokk og et garnnøste

Byen. Regjeringsbygget. Dyrekjøpte erfaringer om livets uforutsigbarhet og skjørhet.
Livet går videre på godt og vondt. Og vi glemmer ikke.

Ridderost og bringebær - og et seriøst inntak av kaffe

Denne tøffe villmannen, hva er det han spiser? Kjøttslintrer? 

Ånei! Det er jo Good Bye Beef Jerky, Hello Lime and Chili Salted Watermelon Flesh

Her er mamma.
Mamma, pappa og meg
Jeg skal jobbe i helga. Og så skal jeg lage en veldig god middag i morgen, sikkert dehydrere litt av det jeg finner på min vei, få med meg alt været og lese videre i Mellom oss av Ruth Lillegraven.

- Kan du halde opp no?
- Eg vil jo berre hjelpe deg!
- Du hjelper meg best ved å halde kjeft og la meg vere i fred.
- Jacob, kvifor vil du ikje prate med meg?
Han set seg ned att, sukkar tungt. Det går fleire minutt før han seier noko.
- Høyr her, seier han til slutt. - Det har ikkje noko med deg å gjere. Eg orkar berre ikkje.
Eg vil ikkje tenkje på det og ikkje snakke om det, berre vere ferdig med heile skiten. Det
beste vi kan gjere, er å gå vidare, gløyme det.
- Men …
Han løfter handa.
- Eg meiner det, Dagny. Verkeleg. Eitt ord til no …
Ho slepper ut pusten. Tenkjer seg om i nokre sekund.
- Greitt. Eg gir meg. Vi snakkar ikkje meir om det.
Han lener seg framover, ser ho i auga.
- Aldri meir, ok?
- Greitt.
- Fint.

Uttdrag fra boka, side 63 og 64. Vondt, fint og spennende på samme tid. Og meget relevant for flere enn akkurat de livene det står skrevet om.

Hvilke planer har du som leser her? Alt godt herfra! Hust å puste langt ned i magen.

torsdag 25. august 2011

Natur






Det går i eksperimentering og stadige jubelrop over hva dehydratoren kan klare, samt beundring av frukt og grønt mot sollys og andre lyskilder. Det heter seg at God is in the details. Vannmelonen blir helt fantastisk i dehydratoren - særlig når man presser limesaft på først. Bananen blir også perfekt... Og grønnkålen, som sagt! Og kiwi! Og knekkebrødene med frø, urter og vårløk... Mmm. Spennende høst!

Jeg vil plukke epler og plommer! Har lyst til å lage eplemos og plommegrøt og tørke epler og plommer i dehydratoren. Og eplekake og plommeterte. Men har ikke noe tre å plukke fra. Har du? Jeg ser at det er utrolig mange trær som ikke blir plukket av her i byen, fruktene bare faller ned på gresset innenfor gjerdet og råtner. Hva skal man gjøre med sånt? Det er jo perfekt frukt, god mat, det er totalt unødvendig at det ikke blir spist. Er det ikke? Jeg etterlyser en slags ordning, en plass hvor man kan logge seg på og sjekke hvor det er trær som ikke blir plukket av, hvor det er greit og faktisk mer enn greit at man forsyner seg. Det hadde vært noe! Enn så lenge - skogen står der, og er åpen for alle - soppen og bærene står og venter på oss, for ikke å snakke om restitusjon for kropp og sjel i form av trær, busker, mose, lav, stein, frisk luft og rennende og stille vann.

onsdag 24. august 2011

En veldig bra link

Har du besøkt http://www.tastespotting.com/ noen gang? Hvis ikke er dette en fin mulighet. Hos Tastespotting er det matbloggere fra hele verden som legger inn sine nye innlegg. De blir kvalitetsjekket, i hvertfall de første gangene, og dette gjør at det er skikkelig mange fantastiske, fristende, morsomme, og ofte nyskapende oppskrifter der. Og man kan finne masse flinke folk som har kreative og inspirerende blogger. Tastespotting brukes både av profesjonelle matfolk, og glade amatører. Det at det blir lagt ut nye innlegg der hele tiden, gjør at man kan få et blikk i hva som skjer i den kulinariske verden. Det skrives også om restaurantopplevelser, og andre matrelaterte ting. Man kan søke på kategorier, etter popularitet, og man kan også søke på den råvaren man vil finne ut mer av, eller den grønnsaken man plutselig har for hånden og enten ikke vet hva man skal bruke til, eller ønsker mer inspirasjon til. Og så kan man søke på thai, indisk, latinamerikansk etc. Det er ganske enkelt genialt!

Jeg synes det er så utrolig gøy å se på motestrømningene i matverden, hvordan ting går i bølger - plutselig snakker alle om det samme fenomenet, eller den samme grønnsaken. Det morsomste var kanskje momofuku-perioden. Momofukumomofukumomofukumomo... Dersom du ikke fikk den perioden med deg, og lurer på hva jeg snakker om, kan du jo søke på det på Tastespotting.

Grønnkålalarmen går!



Nå selges det grønnkål rundt omkring! Det er bare å slå seg løs med den. Benytt dere av muligheten. Jeg har sagt det før, og sier det mer enn gjerne igjen - hadde jeg hatt en hageflekk hadde grønnkål vært noe av det første jeg hadde plantet. Da jeg var på besøk hos en veldig inspirerende og helt spesiell kamerat som bor på en gård på en halvøy utenfor Bergen (her står det om han!) (her er han) for noen år siden, ble jeg helt facinert. Det var tidlig vår, og vi kunne bare gå ut og plukke masse grønnkål - for den hadde stått hele vinteren. Den tåler kulde så bra! Man kunne bare koste bort snøen, sa kameraten min, så kunne man plukke. Så smørdampet vi grønnkålen, tror jeg, og serverte den med fisk. Så den kan brukes som tilbehør, som fyll, den kan finhakkes og haes i lasagne og til pasta, den kan brukes i suppe. Den største trenden er å lage supersprø supersunne grønnkål-chips. Man kan krydre etter hva hjertet begjærer. Noen bruker dehydrator for å tørke dem, og andre bruker stekeovnen.

Jeg kjøpte to store poser grønnkål, vasket kålen godt, rev bladene i passelig store biter (den tykke stengelen brukes ikke når man lager chipsen), og slynget bladene i salatslynge. Man kan også godt tørke bladene med kopphåndduk, eller slynge dem rundt i en håndduk. Jeg blendet sesamfrø og gresskarkjerner i blenderen, og blandet de finmalte frøene med tamari soysaus, limesaft, litt agave og chilipulver, slik at jeg fikk en slags grøtliknende masse. Dette helte jeg over grønnkålen, og blandet så godt jeg kunne, med hendene. Klemte og fordelte, og fikk massen til å sitte fast på bladene. Så fordelte jeg bladene på dehydratorbrettene, og dehydrerte på 40 grader til alt var sprøtt. Alle begynte å le av glede da de fikk smake! Beregn 6-8 timer i dehydrator. Dersom du vil prøve å bruke ovn er varmluft best, på lavest mulig varme. Still ovnsdøra litt på gløtt.

Silje i Siljes Reise brukte næringsgjær og nøtter i sin oppskrift. Da får man et cheezy resultat. Her er hennes versjon: raw grønnkålchips. Ellers har jeg sett mange forskjellige varianter rundt omkring, med balsamico, kokosolje, cashewnøtter, olivenolje, havsalt. Jeg ser også for meg at en masse som også inneholder urter hadde vært godt. Eller litt vårløk! Eller hvitløk! Mulighetene er mange. Geniale greier, for oss som liker sprø, smakfulle, salte og SUNNE ting i en og samme hjemmelagde pakke.

Så - blir det grønnkål? Tips meg gjerne når du finner grønnkål, det er ikke alltid å få tak i. En pose på Røtter koster 39 kroner, og den er i tillegg økologisk. Den var i plettfri stand! Glemte jeg å si hvor sunt grønnkål er? Det er supermat!

tirsdag 23. august 2011

Lys tirsdag og åpent kommentarfelt

En lang, tynn brødskive med hummus, rødbetenepeoggulrotsalat med riseddik, alfalfaspirer og basilikum

Nabokatt i senga - den poter seg frem i dynekaoset - før var jeg skikkelig prippen på sånt,
men nå er jeg mer avslappet - hurra for det. Hurra hurra! 

En tynn brødskive til, nam nam - med avocado, samme salat, spirer og basilikum. Og urtesalt.

Arild ser på skjærene som leker ute på plenen.
Katten liker å bli holdt, men bare hvis man vugger og går samtidig - som en baby

Leser om Bjørk i Dagsavisa

Hun skal komme med ny CD og er helt rå og strålende

Det er Mette Karlsvik som skriver, hun er helt rå og strålende hun også

Hjemmestudio

Begynner på en ny bok - den starter i Chile. Jeg elsker Chile

Den hvite bomullsgenseren

Det er ferske blomster å se, det spretter fortsatt

Og noen gule blader midt i alt det grønne


Her er tørket fruksalat som jeg har laget - verdens tynneste skiver. Magi, synes jeg. Og starter nye prosjekter

Fruktsalatens andre side

Folk nyter parken, den er som paradis

Alene eller sammen

Kanskje med klassen, som en del av skoledagen

Solen skinner gjennom løvverket, og de skjøre, gule bladene i midten blir som lanterner

Jord - det skal man bli

Vann - som har vært overalt

Hjemme igjen - nye prosjekter
Jeg har flere blogglesere enn før. Ikke veldig mange, men hundre-tohundre-trehundre (det siste på en bra dag) som kommer innom daglig. Jeg skriver om det som føles rett for meg, og det viser seg at jeg liker å fortelle om mye forskjellig, jeg liker å sette ord på ting, anbefale, filosofere. Og så poster jeg bilder fra et liv, mitt liv, fra mitt perspektiv. Men jeg skriver ikke, eller legger ut foto, av alt jeg foretar meg. Det er ikke alt jeg tenker er like relevant for alle, eller som jeg har lyst til å legge ut på nettet. Blogging er et fantastisk medium, og kan, som bloggere og blogglesere gjerne vet, være like av like varierende innhold og uttrykk som bøker, film og musikk. Det er et nytt medium, forholdsvis, dersom vi tenker på hvor lenge det har vært bøker, filmer, dokumentarer, aviser og magasiner. Jeg synes det er utrolig spennende! Og vil være bevisst i prosessen, kjenne etter hvor grensen går, og i forhold til hva. Spørre meg selv hvorfor jeg gjør det - ha perioder da det føles fantastisk og lett, og perioder hvor det føles tomt - akkurat som livet selv går i bølger. Det er menneskelig, uansett hva man holder på med, å stoppe opp og stille spørsmål ved hva man gjør. Foreløpig har akkurat denne Farlige Galeien vært veldig givende for meg, det er fint å dele, ha en stemme, inspirere - andre og meg selv. Jeg har også ideer om andre blogger som hadde vært spennende prosjekter å ha - nisjeblogger, hvor tema og konsept er mer utarbeidet. 

Jeg har lyst til å spørre dere som følger med på bloggen om dere har noen ønsker. Om det er noe dere har tenkt på i forhold til bloggen. En ting jeg har planer om, er å poste flere oppskrifter enn det jeg har gjort i det siste - jeg lager mat hele tiden, men det er ikke alltid at jeg skriver ned oppskrifta til bloggen eller annen bruk. Nå skal jeg gjøre mer av det, igjen. Vegetarisk mat, som de fleste av dere vet. For det meste sunn mat, som er lett å lage og som smaker godt. 

Kommentarfeltet er åpent. Har du noe på hjertet?

søndag 21. august 2011

En start på helga som jeg kan anbefale: frokostfest og hoopdance












Alle kom og var så fine, og hadde med seg de deiligste ting; bringebær, melon, ost, avocado, juice, spirer, cherrytomater, mango, hjemmelaget mangoyoghurt... Selv hadde vi bakt masse rundstykker, lagd hummus, kjøpt ekstra brød på blings, kaffe på java, skjært opp frukt og grønnsaker i fine skiver og lagt på et fat, tatt opp deilig plomme- og bringebærsyltetøy fra fryseren og satt fram kopper og fat. To barn dukket opp, og så var det et ekstra barn i magen på den ene mammaen, et barn som snart er klart til å komme ut. Den ene lille jenta fikk bringebær tredd på fingrene sine, og kunne nesten ikke tro sin egen lykke - den andre jenta ble henrykt da hun så tynne kiwiskiver og sprø sukkererter som hun kunne spise så mye hun ville av.

Da vi hadde spist akkurat passe lenge og drukket masse te og kaffe, dro vi opp på taket, som vi ofte gjør når vi har gjester - for å nyte utsikten og for å prøve min flotte rockering.

Hvordan har du det? Og hva er det beste du har spist denne helga?